1. På grunn av sin lave tetthet og lette vekt er glassfiberrist utsatt for å flyte i områder med høy grunnvannstand. Anti-oppdriftstiltak som montering av ballastblokker eller avledning av regnvann må vurderes.
2. Ved montering av T-stykker eller reparasjon av rørsprekker på eksisterende glassfibergitter kreves det forhold som ligner på en fabrikk. Harpiksen og fiberduken som brukes under konstruksjonen trenger 7-8 timer på å herde, noe som vanligvis er vanskelig å oppnå på stedet.
3. Eksisterende underjordisk rørledningsdeteksjonsutstyr detekterer primært metallrørledninger. Ikke--deteksjonsinstrumenter for rørledninger er dyre, noe som gjør dem uoppdagelige etter at glassfibergitteret er gravd ned. Etterfølgende konstruksjonsenheter vil med stor sannsynlighet skade rørledningene under byggingen.
4. Glassfiberrist har dårlig UV-beskyttelse. Eksponert glassfiberrister bruker et 0,5 mm tykt harpiks-lag og UV-absorber (behandlet-hus) for å bremse aldring. Imidlertid vil det harpiks-rike laget og UV-absorberen over tid forringes, noe som påvirker levetiden.
